Traumatologisk ortopedi . St. Olavs Hospital.

Teamet på sengepost for traumatologisk ortopedi på St. Olavs Hospital satte rekord med 204 dager uten trykksår! Foto: Cecilie Lund Murray.

204 dager uten trykksår på høyrisikoavdeling

Publisert  Oppdatert 

Tre sengeposter ved Ortopedisk avdeling på St. Olavs Hospital har henholdsvis 128, 204 og 183 dager uten trykksår. Vi har spurt pasientsikkerhetssykepleier Cecilie Lund Murray hvordan de får det til.

Pasienter på ortopedisk avdeling er høyrisikopasienter for utvikling av trykksår. Det motiverte tre sengeposter ved Ortopedisk avdeling på St. Olavs Hospital til å jobbe med forebygging.

- Da vi startet arbeidet i 2014 var ikke trykksårforebyggingen satt i system, og det var litt tilfeldig hvem av pasientene som fikk forebyggende pleie, sier Cecilie Lund Murray, pasientsikkerhetssykepleier på Ortopedisk avdeling ved St. Olavs Hospital.

Hun forteller at mange blant annet var usikre på om trykksår grad 1 skulle anses som en pasientskade. (Trykksår grad 1 er rødme i huden som ikke forsvinner ved trykk). Derfor trodde flere av sengepostene at de ikke hadde problemer med trykksår. Da de fikk mer kunnskap om teamet oppdaget flere at de faktisk hadde trykksårproblematikk på sine sengeposter. «Vi lærte alle mye av å sette i gang dette arbeidet», sier hun.

Skjermbilde 2018-10-23 kl

Teamet på rekonstruktiv ortopedi - St. Olavs hospital. 128 dager uten trykksår!

Sett det forebyggende arbeidet i system

Pasientsikkerhetssykepleieren forteller at det viktigste de gjør er å jobbe med flere tiltak samtidig. 

- Vi har satt i gang mange gode enkelttiltak, men det viktigste er å sette det forbyggende arbeidet i system. Det er flere tiltak samlet som utgjør den store forskjellen, sier hun.

- Siden dette nå er et selvstendig system slipper vi å være avhengige av nøkkelpersoner. Vi har dedikerte, kunnskapsrike ansatte som er opptatt av pasientsikkerhet og å forebygge trykksår. 

Men å innføre endringer er ikke alltid bare enkelt.

- Mange ansatte opplevde at de fikk mer å gjøre i en allerede travel arbeidsdag. Vi så at et stort fokus på å innføre denne tiltakspakken kunne føre til at andre fokusområder i pleien kunne falle ut. Derfor var det viktig å finne effektive og funksjonelle løsninger i arbeidet, sier Lund Murray. 

En viktig motivator var å finne informative og engasjerende måter å formidle resultatene underveis. 

Elektiv ortopedi

Teamet på Elektiv ortopedi - St. Olavs Hospital. 183 dager uten trykksår!

Dag etter dag uten trykksår

Cecilie Lund Murray er stolt av resultatene sengepostene har oppnådd, og det med god grunn:

  • Ortopedisk rekonstruktiv sengepost er en sengepost med blant annet amputasjonspasienter. Denne pasientgruppen er ofte dårlig når de legges inn, og i tillegg blir de mye sengeliggende i forbindelse med den behandlingen de gjennomgår. Hittil i år har denne avdelingen oppnådd 128 dager uten nye trykksår.
  • Ortopedisk traumatologisk sengepost har blant annet de skjøre, multimorbide hoftebruddspasientene som er typiske høyrisikopasienter. Likevel har de ny rekord på 204 dager uten nye trykksår nå i 2018!
  • Ortopedisk elektiv sengepost har blant annet tunge infeksjonspasienter og ryggopererte. De passerte 183 dager som beste resultat så langt i 2018.

Forutsetninger for å lykkes 

- Det er av særdeles viktig at arbeidet er forankret i ledelsen. En ledelse som ønsker å redusere forekomsten av trykksår og som etterspør resultater påvirker hele systemet positivt, forteller Lund Murray.

I tillegg til ledelsesforankring er det også viktig at de ansatte kjenner eierskap til prosjektet. Ved å gjennomgå de alvorligste trykksårene i tavlemøter der man forsøker å lære av hendelsen, slik at de ikke skjer på nytt, involveres de ansatte og får eierskap til arbeidet. De utveksler også erfaringer med andre forbedringsprosjekter på sykehuset.

 Cecilie Lund Murray forteller også at det er viktig å sette av ressurser til å få gjennomført arbeidet. Ved St. Olavs Hospital har de for eksempel ansatt en egen pasientsikkerhetssykepleier som jobber med tematikken og følger opp arbeidet gjennom flere år. «Det er viktig med utholdenhet i denne typen arbeid, det tar ofte lang tid før systemet er på plass og setter seg», sier hun.

- Skal man lykkes er det også viktig å rose og belønne ansatte for arbeidet de utfører. Uten motiverte ansatte komme man ingen vei. Og så hjelper det litt på å trigge konkurranseinstinktet; en periode konkurrerte avdelingene litt mot hverandre på å være «best».

Her er noen av tiltakene de innførte:

  • Ledelsen setter seg mål de skal oppnå i løpet av året, og målene evalueres hvert halvår. For eksempel har Ortopedisk avdeling satt seg mål om at 90 % av pasientene skal være screenet for trykksår.
  • Alle avdelinger skal screene alle pasienter for om de er i risiko for å utvikle trykksår.
  • Alle risikopasienter skal ha en behandlingsplan. I behandlingsplanene ligger klare føringer for avlastning, snuing, smøring og at man på hver vakt tar stilling til om pasienten har trykksår eller ikke. Ansatte må dokumentere for hver vakt.
  • Alle risikopasienter får også en trykkavlastende bandasje på korsbenet.
  • Daglige risikotavlemøter for å sikre screening og behandlingsplan.
  • Ha en madrasspark med høy standard, og innkjøp av spesialmadrasser til de aller mest utsatte pasientene (dynamiske luftmadrasser). 

 

 

 

Print