Nina-Adolfsen_Kreftforeningen

Nina Adolfsen i Kreftforeningen synes det har vært en enorm utvikling i brukermedvirkning de siste ti årene.

Brenner for brukerne

Publisert  Oppdatert 

Brukermedvirkning er ikke lenger «bare et ord», sier Nina Adolfsen i Kreftforeningen.

Nina Adolfsen er spesialrådgiver for brukermedvirkning i Kreftforeningen og en av flere representanter i pasientsikkerhetsprogrammets arbeidsgruppe for brukerorientering.

Ninas engasjement for pasient- og brukermedvirkning startet da hun selv var kreftsyk for mange år siden. Som pasient opplevde hun mye hun stusset over. For eksempel at man på Radiumhospitalet var veldig strenge med sterile rutiner, mens det ikke var like «nøye» på lokalsykehuset.

- Jeg opplevde flere ting som bekymret meg, men som jeg også syntes var vanskelige å si fra om, forteller Nina.

Vant til Volvo-tankegang

- Da jeg lå der i sykesenga, tenkte jeg at denne erfaringen – den kan jeg faktisk bruke til noe, forteller Nina. Hun bestemte seg for at hun ville være med på å forme brukermedvirkning i helsetjenesten og ble brukerrepresentant ved brukerutvalget ved Oslo universitetssykehus Ullevål. Senere ble hun også leder av brukerutvalget ved Oslo universitetssykehus.

Nina jobbet da i Volvo-konsernet og hadde med seg nyttige erfaringer fra næringslivet. Der var kvalitet i alle ledd og kunden som premissgiver for produktutvikling, en selvfølge.

– For meg var det opplagt at slik burde det også være i helsetjenesten. Mer tenkning «nedover» i form av å lytte til pasienten for å styrke produktet, fremfor fokus «oppover», som hva gjør vi for å få mer penger og så videre, sier Nina.

Enorm utvikling på ti år

- Siden den gang i 2006 har det vært enorm utvikling når det gjelder brukermedvirkning, mener Nina. En viktig faktor har vært at organisasjonene har samarbeidet om opplæring av brukerrepresentanter, hvor man kort sagt lærer å komme mer til kjernen. Dette sammen med at man har sett mange gode eksempler på at brukermedvirkning virker, har gjort at det har skjedd en betydelig holdningsendring.

Satt på spissen har man gått fra å bli sett på som «en sint pasient», til en nyttig ressurs for utvikling og forbedring.

Gode eksempler ga aha-opplevelse

- Et godt eksempel på hvor nyttig brukermedvirkning er, er prosjektet «Hvis pasienten fikk bestemme – utredning og behandling ved mistanke om brystkreft». Det førte til hele 90 prosent nedgang i ventetid for utredning av brystkreft. Her intervjuet man pasienter og fikk innspill som gjorde at man helt tydelig så at pasientforløpet måtte endres, forteller Nina.

- Når en fikk opp slike eksempler, som man for øvrig har sett mange av i andre land, fikk også profesjonen her en aha-opplevelse, forteller hun. - Helsemyndighetene forfekter i dag brukermedvirkning på en helt annen måte. Det er ikke lenger «bare et ord», sier Nina.

Brukermedvirkning som ledelsesverktøy

Nina mener brukermedvirkning på systemnivå er viktig, men at kommunikasjon og brukermedvirkning på individnivå er avgjørende.

- At det er rom for en åpen og god dialog mellom lege og pasient er for eksempel helt essensielt. Man skal kunne fortelle legen sin om det dersom man bruker alternative medisiner uten at legen skal « bli sint» på pasienten. Jeg har derfor veldig tro på tiltak som både retter seg mot brukermedvirkning på individnivå – og mot profesjonen, slik som for eksempel Bare spør! – kampanjen, sier Nina.

HER kan du lese mer om Bare spør.

- For å forbedre helsetjenesten må pasientstemmen inn. Mitt mål er å få brukermedvirkning inn som et ledelsesverktøy. Da får du en kontinuerlig prosess som skaper en varig endring og kultur, avslutter Nina.

Print