piloter ernæring

De tre dyktige pilotene innen underernæring delte av sine erfaringer da nasjonalt læringsnettverk startet opp. Fra venstre Kathrine Skjeldal fra Slåtthaug sykehjem i Stavanger, Gry Kirsti Sirevåg fra hjemmetjenesten i Time kommune i Rogaland og Hanne Juul fra Stavanger universitetssjukehus.

Frister pasientene med smoothie-traller

Publisert  Oppdatert 

Våre piloter på forebygging av underernæring har testet ut både smoothie-traller, bilder av mat med utregnet kaloriinnhold og rutiner for å sikre ernæringsdiagnose.

Nylig var 160 deltakere fra hjemmetjeneste, sykehjem og sykehus over hele landet samlet til nasjonalt læringsnettverk for forebygging og behandling av underernæring. Tre piloter hadde allerede testet ut tiltakene risikovurdering, kartlegging, tilstrekkelig ernæring og overføring av informasjon om ernæring ved bytte av omsorgsnivå.

Hjemmetjenesten

Hjemmetjenesten i Time kommune i Rogaland har vært en av pilotene. Prosjektleder Gry Kirsti Sirevåg forteller at andelen som blir vurdert for risiko for underernæring har ligget på mellom 80 og 100 prosent. De ansatte skal deretter registrere hvor mye mat personene som er i risiko eller er underernærte, har fått i seg over tre dager.

- Kostregistrering er en utfordring i hjemmetjenesten, hvor vi ikke er hos brukeren hele tiden, sier Sirevåg.

Sier nei til vurdering

En annen utfordring er at flere takker nei til risikovurdering.

- Noen sier at de har årlig kontroll hos fastlegen og ikke ser nødvendigheten av å bli risikovurdert. Vekt oppleves som privat. Noen vil ha fred hjemme fordi de er mye inn og ut av sykehus ellers, sa hun.

Prosjektlederen understreker derfor at det er viktig at brukerne vet hvorfor hjemmetjenesten ønsker å gjøre risikovurderingen.

Bruker tavle

Når hjemmetjenesten har laget en individuell kostplan for brukerne, er det en annen ting de må ta høyde for: det er ikke alltid brukeren har det i kjøleskapet som hjemmetjenesten ønsker. Enten kjøpes ikke matvarene på lista inn eller så kjøper brukeren eller pårørende noe annet.

Sirevåg forteller at de hos noen har en bok på kjøkkenbenken hvor pleierne og pårørende kan skrive beskjeder til hverandre.

- Flere brukere har fått ernæringstiltak, men vi må bli mye flinkere med evaluering. Vi har en tavle hvor vi skriver hva vi skal gjøre, vi har møter og opplever at de ansatte er mye mer oppmerksomme, sier hun.

Sykehjem

Hos piloten Slåtthaug sykehjem i Stavanger har de nå klart å få til 100 prosent risikovurdering. Over halvparten av pasientene viste seg å være underernærte eller i risiko for å bli det.

Prosjektleder Kathrine Skjeldal forteller at de gjør en slags triage, og registrerer risikovurderingene på risikotavlen med rød, gul eller blå magnet. Rød magnet betyr underernæring, gul viser pasient i risiko og blå magnet betyr normal. Da er det lett synlig hvilke pasienter ansatte skal ha ekstra fokus på, sier Skjeldal.

I prosjektperioden laget de også magneter hvor de registrerte hvilke pasienter som hadde fått opprettet en behandlingsplan i journalen. Årsakene til redusert matinntak er ofte lette å finne, har de erfart.

Registrerer hver andre dag

Kostregistreringslisten skal de ansatte fylle ut i tre dager for å se hvor mye pasienten faktisk får i seg.

- Vi valgte å gjøre dette annenhver dag fordi mange av pasientene følte seg mette på dag 2, sier prosjektlederen.

Sykehjemmet har laget kostliste med kaloriinnhold.

- De ansatte kan ikke lenger skrive «pasienten spiste litt mindre» - da er det vanskelig å måle inntak.

Ekstra måltid

Sykehjemmet har også matkort som viser hvilke tiltak som er satt i gang i ernæringsjournalen. Alle matkortene er samlet i en perm og den skal være tilgjengelig når det for eksempel blir servert frokost.

Sykehjemmet har skjøvet på middagstiden og innført et ekstra måltid. Tidligere hadde de en gjennomsnittlig nattfaste 13 timer, nå nærmer de seg 11 timer.

Sykehus

Lungemedisinsk avdeling 4G på Stavanger universitetssjukehus var også pilot. Der forteller klinisk ernæringsfysiolog Hanne Juul at de har hatt en median på 72 prosent risikovurdering innen et døgn. Målet deres er 85 prosent. Hos en del pasienter må de først prioritere akutt pustehjelp.

- Vi har laget ark med en tegning av en plante som får næring. Den henges på nattbordet til pasienter som er i risiko for underernæring eller er underernærte. Da blir det lettere å huske på oppfølgingen, sa Juul.

Avdelingen fant ut at de måtte bli enige om hvem skal beregne kaloribehov og -inntak og hvor det skulle registreres.

Får bilde av middagen

Kjøkkenet tar bilde av dagens middagsmeny med hel og halv porsjon med utregnet energi- og proteininnhold. Bildene henges opp på avdelingen så både ansatte og pasienter ser dem.

- Vi gjorde småskalatesting på om det ble lettere å regne ut daglig energiinntak, og testen var vellykket, forteller ernæringsfysiologen.

Avdelingen har også innført en smoothie-tralle for å stimulere appetitten. Den går de rundt med klokka 11 hver dag med delikate, berikede smoothier sammen med nøtter og kjeks.

Rutiner for diagnose og videreføring

Sykehuset har sett på rutiner for å videreføre informasjon. De gjorde ingen målinger, men sitter igjen med et inntrykk av at pasienten ofte ikke fått ernæringsdiagnose med seg, eller pasienten har fått diagnose, men lite spesifisert.

Notat fra klinisk ernæringsfysiolog har heller ikke alltid fulgt med PLO-meldingene og utskrivningsrapportene.

- Nå har vi satt opp huskelapper på PCene på sengeposten, sier Juul.

Print