paneldebatt på gtt-seminar

Paneldeltakere på GTT-seminaret. Fra venstre: Fran Griffin, Ellen Deilkås, Hans Rutberg, Kjersti Mevik og Trine S. Kaastad

Global Trigger Tool: ikke perfekt, men nyttig

Publisert  Oppdatert 

Er Global Trigger Tool (GTT) den beste metoden for å måle pasientskader i norske helseforetak? Det var duket for erfaringsutveksling og debatt da programmet avholdt internasjonalt fagseminar om metoden den 4. september.

– Vi vet at GTT- metoden har mange fordeler, men også at den ikke er ideell, sa helsedirektør Bjørn Guldvog, da han åpnet seminaret. Den er like fullt den beste metoden vi har i dag, understreket han.

Guldvog var tydelig på nytteverdien av GTT, og trakk frem flere eksempler.

 – I Norge har GTT bidratt til økt fokus på uønskede hendelser i helsetjenesten, og dermed større fokus på pasientsikkerhet, også blant ledere. Den utbredte bruken har ført til større dybdekunnskap rundt pasientsikkerhet. Ikke minst er det en effektiv metode som krever relativt lite ressurser, sa Guldvog.

Gir mye informasjon

Global Trigger Tool ble valgt som den foretrukne metoden da den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen startet den første, systematiske kartleggingen av pasientskader i Norge i 2010. Hensikten med kartleggingen er å følge utviklingen av pasientskader i helseforetakene over tid.

– GTT er ikke perfekt, men ingen andre målesystem gir oss så mye informasjon som GTT i dag. Selv om det helt klart vil komme, sa Fran Griffin, seniorrådgiver ved The Institute for Healthcare Improvement (IHI) i USA, hvor målemetoden er utviklet. Hun viste flere eksempler på hvorfor GTT gir flere og mer nøyaktige resultater sammenliknet med andre måleverktøy. Ved å gå gjennom journaler i etterkant, avdekket man flere skader enn når man kun baserte seg på tradisjonelle rapporteringer av ønskede hendelser. Også skader man ikke var klar over.

Griffin understreket at GTT er utviklet for å kartlegge pasientskader, altså uønskede resultater av behandlingen, fremfor årsak eller feil. Hun åpnet likevel for at metoden i fremtiden vil inkludere hvorvidt skadene kan forebygges eller ikke. Dette har allerede blitt gjort i flere land, blant annet i Sverige.

Først og fremst for sykehus og helseforetak

GTT er primært utarbeidet for sykehus og helseforetaksnivå. Metoden brukes imidlertid også på lavere nivåer. Doktorgradsstipendiat og rådgiver ved regionalt kompetansesenter for klinisk pasientsikkerhet ved Nordlandssykehuset, Kjersti Mevik, viste hvordan de har implementert GTT i et eget-utviklet system, ATA (Automatic Trigger Analyse) – for å tilpasse metoden til bruk på avdelingsnivå.

Viktig å være bevisst hva tallene sier oss

Overlege og seniorforsker ved Akershus Universitetssykehus, Ellen Deilkås, har vært primus motor bak innføringen av GTT i Norge. Hun fortalte hvorfor man har valgt GTT som målemetode i Norge, og påpekte at selv med alle sine fordeler, har GTT også sine svakheter.

– Vi må være klare på hvilke tall vi har å gjøre med, og hva de forteller oss. Hva de betyr og ikke betyr, sa Deilkås.

Som eksempel trakk Deilkås frem at Norge i dag ikke lenger estimerer dødsfall på nasjonalt nivå basert på GTT-resultatene, slik det i utgangspunktet ble gjort i 2011.

Professor Hans Flaatten ved Haukeland Universitetssykehus fulgte opp tematikken ved å understreke at GTT er for upresist til å måle dødsfall.

– Jeg er enig i at GTT er den beste metoden for å registrere skader, men ikke for dødsfall. For å få et helhetlig bilde, trenger vi andre metoder fordi bildet er så komplekst. Det er behov for å se på dødsfall på en mer spesifikk måte, spesielt plutselige eller uventede dødsfall, sa Flaaten.

Dette ble eksemplifisert av Trine Sand Kaastad, Overlege og PhD ved avdeling for pasientsikkerhet og kvalitet ved Oslo Universitetssykehus. Hun fortalte om hvordan de i tillegg til GTT har gjennomgått alle dødsfall ved OUS i 2014. Her vurderte man årsaken, lå de hos helsevesenet – og hvis så, kunne de vært unngått?

Gode erfaringer med å tilpasse metoden i Sverige

I Sverige har de brukt GTT siden 2005 og fra 2012 bruker alle sykehus i Sverige metoden. Også de bruker metoden på avdelingsnivå.  Professor Hans Rutberg ved Universitetet i Linköping fortalte hvordan de har tilpasset metoden i Sverige:– For å optimalisere bruken har vi gjort flere justeringer. Blant annet har vi laget en ny klassifisering av skader, inkludert flere pasientopplysninger og innført nye triggere, som «utvidet urinblære».

GTT-metoden inkluderer i utgangspunktet ikke fagfeltene pediatri eller psykisk helsevern. I Sverige har de derfor utviklet en ny manual for pediatri. IHI vurderer nå å inkludere de to utelatte fagfeltene ved en videreutvikling av metoden.

Etablerer nasjonal ekspertgruppe

Sekretariatsleder for Pasientsikkerhetsprogrammet, Anne-Grete Skjellanger, oppsummerte panelets diskusjon med at metoden fremdeles er nyttig for å beregne pasientskader i norske helseforetak og på nasjonalt nivå. Hun avsluttet dagen med nyheten om at det skal nedsettes en nasjonal ekspertgruppe for GTT.

– Jeg håper å se mange av foredragsholderne og debattantene fra inn- og utland som vi har sett her i dag i gruppen, sa Skjellanger.

Mer om måling av pasientskader med Gtt i Norge

Print