201511-trykksaar-helgeland

På Helgelandssykehuset Sandnessjøen har de gjort en kjempeinnsats for å forebygge trykksår og urinveisinfeksjon. Samtidig har arbeidet skapt fornyet arbeidslyst og bedre samarbeid på medisinsk sengepost, sier medisinsk områdesjef. (Foto: Ann Merete Brevik)

– Handler om kommunikasjon

Publisert  Oppdatert 

Helgelandssykehuset har satset på bred involvering og gode pådrivere. Det har blant annet gitt 290 dager uten trykksår.

Helgelandssykehuset Sandnessjøen kan juble over flotte resultater. Bred involvering er en viktig faktor som driver resultatene framover. Samtidig er man nødt til å ha gode pådrivere som kan holde et jevnt trykk oppe, mener medisinsk områdesjef.

Medisinsk sengepost innførte nye tiltak for å bedre pasientsikkerheten. En av gruppene kan vise til hele 290 dager uten trykksår, og den andre gruppen har gått 236 dager uten urinveisinfeksjon og 155 dager uten trykksår.

– For pasientene er jo den økte sikkerheten veldig viktig. Samtidig har arbeidet vært inspirerende for alle oss om jobber her. Det har skapt engasjement og fornyet arbeidslyst hos både leger, sykepleiere og pleiere, som nå samarbeider mye bedre. Sykefraværet har snudd og folk er positive og engasjerte, forklarer Ann Merete Brevik, medisinsk områdesjef ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen.

– Jeg tror de fleste som jobber i helse- og omsorgstjenesten gjør det fordi de har et genuint ønske om å hjelpe folk. I en travel hverdag blir mange kanskje slukt av rutinemessige oppgaver, men gjennom enkle tiltak ser man konkrete forbedringer og får en påminnelse om verdien av arbeidet som gjøres hver dag. Vi synes det er veldig inspirerende å se hvilke konkrete resultater arbeidet ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen har ført til, sier Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder for pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7.

Ingen snakket om pasientsikkerhet

Brevik tok over som medisinsk områdesjef ved sykehuset i 2013. I et av sine første møter med ledelsen ble arbeid med pasientsikkerhetstiltak drøftet. Brevik turte nesten ikke si at dette var helt nytt for henne.

– Det var ingen som snakket om pasientsikkerhet på sengeposten den gangen. Bare noen få visste hva det var. Så jeg satte meg inn i det og så med en gang at vi lå langt etter. Da bestemte jeg meg for at dette var noe som vi var nødt til å ta tak i, forteller Brevik.

Samarbeid og ledelse

Brevik gikk rett på sak. Ledelsen godkjente en søknad om prosjektmidler for å sparke i gang arbeidet. Hun utpekte en prosjektleder og lagde en plan for hvordan man konkret skulle jobbe med pasientsikkerhetstiltak, og flere ved avdelingen ble sendt på pasientsikkerhetsprogrammets Høstsamling i 2014 for å lære mer om pasientsikkerhet.

– Arbeidet med å innføre en god struktur på tavlemøtene har vært utfordrende, men tilbakemeldingene vitner om at det nå fungerer godt. Vi prøvde oss litt frem for å finne god struktur på felles møteplasser og tidspunkter. Her har det vært en styrke at vi har hatt en prosjektleder som har vært en virkelig ressursperson i sykepleier Grete Svines. Hun har gjort en fantastisk jobb og lagt ekstra trykk på ting som ikke gikk helt som de skulle, sier Brevik.

– Det er godt å se at samlingen i fjor bidro til inspirasjon, og det er nettopp for å gi påfyll og inspirasjon til å arbeide med forbedring at slike samlinger er viktige. Vi håper derfor å se både helsepersonell fra Helgelandssykehuset og mange andre på Forbedringssamlingen vi arrangerer 2. og 3. mars 2016, sier Skjellanger i pasientsikkerhetsprogrammet.

God kommunikasjon

Brevik er heller ikke sen om å påpeke at de gode resultatene skyldes godt lagarbeid. Mange opplever at endringsarbeid kan være utfordrende og da er det viktig med en felles forståelse av hvorfor arbeidet er viktig. Brevik sendte hele sengeposten, med både pleiere og ledere på kommunikasjonskurs.

– Jeg ser at kommunikasjonskurset har hatt veldig positiv effekt. I tillegg tror jeg at har innføringen av felles møter med ledere, leger, sykepleiere og pleiere har forbedret kommunikasjonen mellom de ulike faggruppene ytterligere, forklarer hun, og legger til:

– At både lederne og legene engasjerte seg gjorde at entusiasmen vokste. Der har legene en viktig rolle.

Nye vaner inspirerer

Etter en periode med stor gjennomtrekk og høyt sykefravær opplevde at Brevik at mange hadde mistet litt av gløden. Men hun mener at den nå har kommet tilbake.

– Vi har fått en stolthet i det vi gjør igjen. De tiltakene vi har satt i gang virker og folk er stolte over å se at vi kan gjøre en bedre jobb for pasientene. Det skaper engasjement, sier Brevik.

– Hva slags råd vil du gi til andre som vil lykkes med pasientsikringstiltak?

– Først og fremst: sett i gang! Kommunikasjon er alfa og omega og du er nødt til å skape et felles engasjement. For oss har tavlene vært et bra samlingspunkt som har gitt folk mening i arbeidet. I tillegg trenger du noen gode pådrivere som har ressurser til å drive arbeidet fremover.

Print