Akutt%2520Nord%2520mars2018

Dette teamet ved Akuttenhet Nord i Helse Nord har gjennomført et pårørendeprosjekt.

- Pårørende er en fantastisk ressurs

Publisert  Oppdatert 

Akuttenhet Nord ved Nordlandssykehuset samarbeider og kommuniserer bedre og mer systematisk med de pårørende etter at de gjennomførte et eget pårørendeprosjekt.

Startet pårørendeprosjekt etter internrevisjon

Helse Nord gjennomførte en internrevisjon på styring og kontroll i enheter godkjent for tvunget psykisk helsevern i Helse Nord. Selv om tilbakemeldingen viste gjennomgående god styring og kontroll, var det imidlertid ofte svikt i samhandlingen med de pårørende. Det motiverte Akuttenhet Nord til å starte et eget pårørendeprosjekt.

- Det ble en vekker for oss. Forholdet til pårørende kan være komplisert i psykiatrien, og man må trå varsom mellom ulike regelverk, sier Ellen Wangsfjord, enhetsleder på en av tre akuttposter i Psykisk helse- og rus-klinikken.

 Hun mener at det å beskytte seg bak taushetsplikten lett kan bli en sovepute.

- Egentlig handler det om å sikre at helt grunnleggende oppgaver blir gjort. Når ting ikke er systematisert, kan det glippe. Det handler blant annet om å sjekke at man har med de "riktige" pårørende å gjøre, at man har klare avtaler med pasientene om kontakt med andre, og at man alltid informerer pårørende ved permisjon og utskrivelse, sier hun.

Kommunikasjon og taushetsplikt

Vigdis Solbakk i prosjektgruppa forteller at de har tidligere har hatt et litt misforstått forhold til taushetsplikten, og undervurdert pårørendes behov for å ha en åpen linje til enheten.

- Det er mange måter vi kan oppmuntre til kontakt med de pårørende uten å bryte avtalene vi har med pasientene. Dersom innleggelsen skal fungere som en "pustepause" for pårørende, avhenger det av vi klarer å formidle trygghet for at deres kjære har det bra, sier hun.

Enheten har jobbet over tid med å øke egen kompetanse og trygghet når det gjelder hvordan hensyn til pasient og pårørende kan balanseres. De har skaffet brosjyremateriell for pårørende, og har laget et lommekort som ligger ved arbeidsstasjonene, og som minner ansatte om hva som skal dokumenteres for hver pasient.

 I tillegg har de begynt å bruke risikotavler for å sørge for at pårørendearbeidet følges opp.  Punktene på tavla har personalet blitt enige om på fagdager og i andre faglige diskusjoner, og tavla er stadig under utvikling. Wangsfjord forteller at de har fått verdifull hjelp fra Kari Bøckmann, rådgiver hos Medisinsk direktør for brukermedvirkning og pårørendearbeid.

Målinger og faglige diskusjoner

 Prosjektet måles med stikkprøver i journalene for å sjekke at kontakten med de pårørende er godt nok dokumentert. Målingene gjøres av prosjektgruppa, men en ansatt utenfor gruppa er alltid med. Dette gjør at både informasjonen om prosjektet, og forståelse for problemstillingene blir spredt i arbeidsmiljøet.

- Når pårørende henter pasienten ved utskrivelse, er det lett å glemme å dokumentere at de er informert om utskrivelsen. Men det er journalen som er vår kollektive hukommelse. Vi må bare tenke at «står det ikke der, så har det ikke skjedd», forteller Solbakk.

Gode tilbakemeldinger fra pårørende som føler seg ivaretatt, og en utømmelig kilde til spennende, faglige diskusjoner er motivasjon nok til å fortsette arbeidet. Neste mål for enheten er to påfølgende måneder med 100% score på dokumentasjon av pårørendearbeid. Når de målet, blir det kake!

Print