anlaug-vatne-nyfdt-intensiv-foto-line-owren-fotografi_31388229268_o

Vinner av Forbedringsprisen 2018, Anlaug Vatne. Foto: Line Owren Fotografi.

Anlaug reduserte antibiotikabruk på nyfødte

Publisert  Oppdatert 

Vinneren av årets Forbedringspris har lykkes med å redusere både unødvendig bruk av antibiotika til nyfødte barn og bruk av diagnosen klinisk sepsis.

Anlaug Vatne er overlege på nyfødtintensiv avdeling ved Barne-og ungdomsklinikken ved Stavanger universitetssjukehus. Avdelingen har redusert all bruk av antibiotika til nyfødte barn født til termin med 70 prosent.

– Vi har innført et system bestående av sjekkliste og observasjonsmetode som gjør at vi på en trygg måte kan vurdere om nyfødte barn har alvorlig infeksjon eller ikke. Det gjør at vi klarer å skille nyfødte barn som trenger antibiotika på grunn av infeksjon, fra de som har symptomer på grunn av andre vanlige problemstillinger for nyfødte, forteller prisvinneren.

Les her: Hedret med Forbedringsprisen

Saken fortsetter under bildet.

nyfdt-intensiv-foto-line-owren-fotografi_31388224848_o

En liten tass på nyfødintensiven på Stavanger Universitetssykehus. Foto: Line Owren Fotografi.

 

Redusert bruk av sepsisdiagnose

Kvalitetsforbedring handler om å kontinuerlig forbedre seg. Avdelingen jobber derfor stadig med nye prosjekter for forbedring.

– Overdiagnostisering av klinisk sepsis henger ofte sammen med overforbruk av antibiotika. Vi har redusert bruken av diagnosen og redusert antall unødvendige CRP-blodprøver på barselavdelingen med over 80 prosent, sier Vatne.

Nyfødte barn kan ha andre lidelser som kan minne om sepsis, og det kan være lett å starte med antibiotika for «sikkerhets skyld». Kunnskapen om at for mye bruk av antibiotika er ugunstig, var viktige motivasjonsfaktorer for prosjektet.

Vatne forteller at de har jobbet i et tverrfaglig team bestående av en overlege og to fagutviklingssykepleiere som har hatt ansvaret for design og gjennomføring av prosjektet. Også sykepleiere, LIS-leger og overleger i avdelingen har vært involvert i prosjektet.

Brukergruppe av frivillige foreldre

Avdelingen jobber med en rekke forbedringsprosjekter, som registrering av smerte for nyfødte barn og Trygg hjemreise. Overlegen forteller at de forsøker å ha et pasientsikkerhets- og kvalitetsperspektiv i alt de gjør.

– Vi har en brukergruppe av frivillige foreldre som har hatt eller har barn innlagt ved avdelingen. De har gitt oss mange gode innspill til forbedringsprosjekter, og noen av disse har vi allerede gjennomført, sier hun. 

Saken fortsetter under bildet.

nyfdt-intensiv-foto-line-owren-fotografi_31388233328_o

Nyfødte, deres foreldre og helsepersonell ved SUS. Foto: Line Owren Fotografi. 

Viktig med forbedringskompetanse

Vatne begynte med prosjektet som del av sin Fellowship-utdannelse gjennom det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet i Skottland. Det er et lederprogram innen pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring med deltakere fra Storbritannia, Irland, Danmark og Norge.

– Jeg måtte jobbe med klare mål, balanserende spørsmål, driverdiagram, statistisk prosesskontroll og målinger. Det har gitt meg enda bedre innsikt i hvordan en kan drive forbedringsprosjekter.

Avdeling nyfødtintensiv har jobbet strukturert med pasientsikkerhet og forbedring de siste 3-4 årene, og arbeidet ble mer systematisk da de tok i bruk forbedringsmetodikk. Dette trekker Vatne frem som en suksessfaktor. 

– Forbedringsmodellen har vist seg å være en svært god modell for å implementere endringer. Det er viktig med en strukturert metode for å oppnå gode og bærekraftige resultater. Jeg tror også en viktig faktor har vært å endre litt av gangen – dersom en har suksess i å endre en liten del av en større helhet, vil alle bli mer motivert til å forbedre på andre områder også. Den aller viktigste grunnen til suksess, tror Vatne, er nok å bygge en god kultur i avdelingen. Å ha tverrfaglige vaktrapporter, sette pasienten i sentrum og jobbe med å levere kvalitet på alt det vi driver med, gjør at vi legger en god grobunn for å lykkes med endringer.

Print