2017-passikvisitter-tonsberg2

I Tønsberg tar kommunaldirektør Tove Hovland (til venstre) og kommuneoverlege Sigmund Skei sykkelen fatt for å dra på pasientsikkerhetsvisitter til fastlegene. Fastlege Thea Brøngel (innfelt) er en av dem som har diskutert rutinene sine med de to, og blant annet endret rutiner for merking av blodprøveglass. (Foto: privat)

Spør fastleger om pasientsikkerhet

Av Cecilie Bakken Høstmark
Publisert  Oppdatert 

I Tønsberg har de kjørt pasientsikkerhetsvisitter hos fastlegene. Nyttig, sier fastlege Thea Brøngel.

- Når opplevde du sist at en pasient fikk en skade? Slik starter kommunaldirektør og kommuneoverlegen i Tønsberg pasientsikkerhetsvisitten hos fastlegen. Så tar de runden rundt bordet og lar helsesekretærer og fastlegen fortelle om opplevelser de har hatt og om hvordan de organiserer arbeidet. Gjennom en time diskuterer de utfordringer relatert til pasientsikkerhet og mulige forbedringsområder. Slik kan de komme fram til tiltak.

- Ofte går diskusjonen rundt manglende systematikk når de tar blodprøver, som for eksempel mangelfull merking av blodprøveglass. På noen kontorer får vi en god samtale om hvordan fysisk utforming av resepsjonen påvirker taushetsplikten. Et annet viktig tema er hvordan de sorterer pasienter og vurderer hvor akutt det er for hver enkelt, forteller kommuneoverlege Sigmund Skei.

Forebygger hendelser

Fastlege Thea Brøngel føler hun sitter igjen med en god opplevelse og kaller besøket for «ryddig». Praksisen hennes fikk positive tilbakemeldinger på flere områder.

- Det er en fin sjanse til å forebygge og rette på ting uten det stresset at noe galt har skjedd. Vi fant ut at vi måtte endre på rutinene våre for merking av blodprøveglass for å unngå feil på spesielt travle dager, forteller legen.

Nyttig å bli evaluert

Brøngel sier at det er viktig at fastlegene og kommunen er samkjørte for at pasienten sikres best mulig oppfølging. Derfor setter hun pris på den kanalen mot kommunen som pasientsikkerhetsvisitten åpnet. Fastleger har heller ikke fagmiljø rundt seg i det daglige arbeidet.

- Det er lett å se seg blind på egne ting, og det var nyttig å bli evaluert. I utkantkommuner vil dette være enormt nyttig, sier hun.

Avdekker selv svake områder

Kommuneoverlege Skei og kommunaldirektør Tove Hovland er snart ferdig med å besøke alle de 36 fastlegene i kommunen. Fra før er tiltaket pasientsikkerhetsvisitter mest brukt i sykehus og på sykehjem. Men da den nye fastlegeforskriften kom for 1,5 år siden og presiserte at kommunen skulle føre tilsyn med fastlegene, tenkte de to at de ville bruke tiltaket også hos fastlegene.

- Vi skal ikke lære fastlegene å drive legekontor, eller melde ting videre. Men vi kan kvalitetsarbeid, vi kan være en katalysator for gode samtaler og kan gi dem tips om hvordan andre har organisert arbeidet. Legekontorene skal selv avdekke svake områder og foreslå tiltak, forteller Skei.

Oppleves som nyttig

De har vært nøye med å forklare hensikten med visitten for fastlegene. Og de har ikke møtt på noen motstand.

- Ingen har gitt tilbakemelding om at visitten har vært bortkastet. Og så godt som alle fastleger har sendt oss den e-posten vi har bedt om i etterkant med beskrivelse av hvilke endringer de er blitt enige om å gjøre, sier Skei.

Runde to med visitter

Hovland forteller at de nå vil ta runde to med pasientsikkerhetsvisitter for å se hvordan det har gått med kontorene, men ikke minst for å fortsette det kontinuerlige forbedringsarbeidet.

Pasientsikkerhetsvisitter er et ledelsesverktøy og derfor er kommunaldirektørens råd til andre kommuner som vil i gang, at toppleder må ta ansvar for visitten. For å sikre faglig legitimitet i samtalene er det nødvendig at kommuneoverlegen deltar som medisinskfaglig rådgiver.

- Man må også være klar på sin rolle, og vite at man ikke skal gjennomføre en systemrevisjon men skape en god samtale om fag og kvalitetsforbedringer, sier Hovland.

Print