Inger Cathrine Bryne

Inger Cathrine Bryne

Publisert  Oppdatert 

- Jeg har stor tro på å styrke kulturen for endring og forbedring gjennom kontinuerlig arbeid med gode forbedringsprosjekter, sier administrerende direktør ved Stavanger universitetssjukehus.

Stilling: Administrerende direktør, Stavanger universitetssjukehus 

- Hva inspirerer deg og hvorfor engasjerer du deg i arbeid med pasientsikkerhet? 

- Jeg blir veldig inspirert av den innsatsen som våre dyktige medarbeidere legger ned hver dag for å øke sikkerheten og redusere risikoen. I løpet av de siste årene har det blitt mer og mer tydelig at kontinuerlig forbedring av pasientsikkerhet og kvalitet må være en integrert del av hele virksomheten. Med økende kompleksitet i tjenestene er dette helt nødvendig, og det er en klar forståelse av dette i spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder for alt vi gjør, hver dag hele året og det er nettopp summen av bidragene fra alle medarbeiderne som avgjør hvorvidt vi lykkes. Pasientsikkerhet og kvalitet er også noe som engasjerer pasienter, pårørende og befolkningen for øvrig. Det er inspirerende, og et engasjement vi skal ta godt vare på.

- Har du opplevd en pasientskade eller nesten-skade som har formet ditt syn på lederens ansvar og rolle? 

- Ja, det har jeg. Men jeg vil bruke et eksempel fra en kampanje som startet på sosiale medier i fjor høst, «DetKuHaVæretMig», i kjølvannet av at en dansk sykehuslege ble dømt i retten for grov tjenesteforsømmelse. Det har vært en tankevekker og reist viktige spørsmål i en prinsipielt svært viktig debatt som selvsagt er like aktuell her i Norge. Jeg mener at terskelen for å straffeforfølge helsepersonell må være høy. Både etterforskning og straff bør i hovedsak rettes mot systemnivå.  NOUen «Med åpne kort» fra 2015, tilrår at det ikke er grunn til å gi straffeforfølgning en større plass ved alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenester, men at straff bør reserveres til særlig markante avvik fra forsvarlig praksis. Dette er av stor betydning for å bevare åpenhetskulturen.

Som arbeidsgivere er det vårt ansvar å ivareta våre ansatte og gi dem den tryggheten de trenger for å utføre sitt arbeid. Bare slik får vi gode helsearbeidere, som er villige til å strekke seg langt og ta nødvendig risiko for å behandle og redde liv.

- Hvordan kan du i din posisjon påvirke pasientsikkerheten direkte?

-  Jeg kan være med å legge til rette for en åpenhetskultur som legger vekt på læring og forbedring.  Innenfor nyere sikkerhetsforskning blir det lagt stor vekt på at risiko ikke bare reduseres gjennom å ha oppmerksomhet på det som har gått eller kan gå galt. Vi må også vurdere sikkerheten ut fra det som går godt og som vi lykkes med. Vi må prioritere pasientsikkerhet i alt vi planlegger og alt vi gjør. I det perspektivet er det klart at det kontinuerlige arbeidet med pasientsikkerhet både må involvere alle ledere og alle medarbeidere.

- Har du gjennomført et av pasientsikkerhetsprogrammets ledelsestiltak?

- Ja, vi startet med pasientsikkerhetsvisitter i 2016 og har veldig gode erfaringer med det. Planen for 2018 er å gjennomføre besøk i 10 ulike enheter. Det har vært svært nyttig for meg, og tilbakemeldingene fra enhetene er også positive. Pasientsikkerhetsvisitter er en god anledning til å sette pasientsikkerhetsspørsmål på dagsorden, både i form av refleksjon i forkant om «hva er vi gode på og hva er den største risikoen for pasientsikkerheten hos oss?» og videre oppfølging både med problemstillingene som ble diskutert under visitten og allerede påbegynt forbedringsarbeid. Vi har kvalitet og pasientsikkerhet som fast punkt på agendaen på møter i Helse Stavangers ledergruppe, og rapporterer jevnlig på dette til styret.

- Hva er dine beste råd til andre ledere i arbeidet med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet?

- I Helse Stavanger har vi såkalte p-prosjekter, som er forbedringsprosjekter med utgangspunkt i pasientsikkerhet, økonomi og kvalitet. Jeg har stor tro på å styrke kulturen for endring og forbedring gjennom kontinuerlig arbeid med gode forbedringsprosjekter.

Ellers er mitt råd til ledere å ikke selv ha monopol på gode løsninger, men legge til rette for å samle og iverksette de gode ideene fra de enkelte fagmiljøene. Pasientsikkerhet henger nøye sammen med HMS og brukerinvolvering. Gjennom å la dette være en integrert del av klinisk arbeid og ledelse, kan vi opprettholde tilliten hos våre brukere og gjøre vårt eget arbeid tryggere og mer forutsigbart.

Print