Hva er Global Trigger Tool

Publisert  Oppdatert 

Strukturert journalundersøkelse er en fremgangsmåte å identifisere og måle forekomst av pasientskade i helsetjenesten. Global Trigger Tool (GTT) er en standardisert prosedyre for å gjøre dette på.

Tradisjonelt sett har frivillig rapportering vært den mest vanlige måten å studere pasientskader på. I den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen skal Global Trigger Tool (GTT) hjelpe helsearbeidere over hele landet å avdekke forekomsten av pasientskader over tid. Prosedyren går ut på å undersøke et tilfeldig utvalg av journaler. En liste med kategorier skal hjelpe til å sile ut journaler som - med høyere sannsynlighet - vil dokumentere pasientskade. Dette kan være INR >6, reoperasjon, reinnleggelse og at antibiotikabehandling er gitt. I GTT kalles kategoriene som brukes til å sile ut journalene for ”triggere”.

Teamarbeid
GTT skal gjennomføres på alle helseforetak. Journalundersøkelsen utføres av et team bestående av en lege og to sykepleiere. Tidsrammen for gjennomføring er 6 sykepleietimer og én legetime per måned. Et tilfeldig utvalg av minimum 10 journaler trekkes ut på institusjonsnivå hver 14. dag. Undersøkelsen gjøres etter en standardisert metode for å kunne sile ut og identifisere pasientskade fra et tilfeldig utvalg av pasientjournaler. Hensikten er å kunne kartlegge omfanget av pasientskade innen realistiske tidsrammer.

Måling over tid
Prosedyren gir ikke rom for å analysere hvorvidt pasientskadene kunne vært forebygget eller ei, fordi dette krever mer tid. Men det utelukkes ikke at dette kan gjøres i tillegg. Prosedyren er heller ikke tilstrekkelig presis for å kunne sammenligne resultater mellom sykehus. Men den er konsistent nok til at den kan brukes til å måle sykehusenes forbedring av forekomst av pasientskader over tid. Det forutsettes kontinuitet i teamene som gjennomfører journalundersøkelsen.

I praksis
Dokumenterte pasientskader klassifiseres i kategorier avhengig av hvilket omfang og mén skaden har påført pasienten. Resultatene skal registreres i en webbasert database som heter Extranett. Databasen er oversatt og tilrettelagt for den norske pasientsikkerhetskampanjen. Extranett sørger for at alle som legger inn resultater, kan få disse fremstilt lokalt i tidsserier tilrettelagt for analyse med statistisk prosesskontroll.

Innenfor rammene
Interne journalundersøkelser ved bruk av GTT kan gjennomføres innenfor rammene av helsepersonelloven. Bruk av taushetsbelagte opplysninger skal begrenses, og graden av personidentifikasjon skal ikke være større enn hva som er nødvendig. Siden det er lagt opp til at små team skal jobbe med GTT, vil få personer få tilgang til journalene. Og disse personene vil igjen ha taushetsplikt som helsepersonell. Departementet forutsetter at eventuelle nedtegninger som rapporteres ut av sykehuset er anonyme, og ikke inneholder informasjon som gjør at enkeltpersoner direkte eller indirekte kan identifiseres.

Gode erfaringer
I Skottland og Storbritannia har man også benyttet GTT i sine nasjonale pasientsikkerhetskampanjer. Tilbakemeldingen fra våre europeiske kolleger er at dette har vært et velfungerende verktøy. I Norge har Akershus Universitetssykehus vært forutseende, og selv benyttet GTT i sitt eget arbeid med å avdekke uønskede hendelser i forbedringsarbeidet. I 2007 ble det påvist pasientskade i 19 prosent av de 1080 tilfeldig utvalgte pasientjournalene. Erfaringene fra Ahus er at det ordinære meldesystemet ikke fanger opp mange av tilfellene av pasientskade som journalundersøkelse med GTT avdekker.

(14.03.11)

Print