Hopp til innhold

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet skal bidra til å redusere pasientskader og øke pasientsikkerheten i Norge.

Forebygging av trykksår

Publisert 17.08.2011 16.23.  Oppdatert 05.05.2014 13.50.

Forebygging av trykksår er ett av tolv innsatsområder i pasientsikkerhetsprogrammet. Tiltak og målinger videreføres fra kampanjeperioden, og alle team som er i gang med tiltak og registrering av målinger i Extranet skal fortsette med dette.

Forebygging av trykksår

Hvorfor forebygging av trykksår

Et trykksår er en avgrenset skade på huden og/eller det underliggende vev som er et resultat av trykk eller trykk i kombinasjon med skjærende krefter (1, 2).

Trykksår forekommer hyppig blant pasienter innlagt i sykehus. En europeisk multisenterstudie viste en forekomst av trykksår på 18 % i sykehus (3), mens en større studie i amerikanske sykehus viste en forekomst av trykksår på 15 % (4). Norske studier viser en forekomst mellom 6,7–15 % (9–11). Forekomsten er ofte høyere i enkelte pasientgrupper som pasienter med tverrsnittslesjoner (5), pasienter med hoftebrudd (6, 7) og intensivpasienter (8).

Studier og erfaringer fra andre land som Wales og Danmark viser at de fleste trykksår kan forebygges.  

Tiltakspakke for forebygging av trykksår sykehus og sykehjem

Stavanger universitetssykehus og Ahus universitetssykehus tester nå en tiltakspakke som bygger på tilsvarende initiativ fra Wales og Danmark, har vært justert etter høringsinnspill fra helseforetak, sykehjem og interesseorganisasjoner og harmonisert med kunnskapsbasert fagprosedyre for forebygging av trykksår. En ekspertgruppe har gjennomgått og godkjent tiltakspakken i forkant av læringsnettverket.

Tiltakspakken består av følgende tiltak:

  1. Vurder alle pasienter for trykksårrisiko ved innleggelse i sykehus og ved første møte med pasient i sykehjem
  2. Sikre nødvendig trykkfordelende utstyr/underlag hos alle risikopasienter
  3. Undersøk regelmessig huden til alle risikopasienter
  4. Sikre stillingsforandring og/eller aktivitet hos alle risikopasienter
  5. Kartlegg og vurder ernæringsstatus hos alle risikopasienter
  6. Involver pasient og pårørende i planlegging og gjennomføring av trykksårforebyggende tiltak
  7. Informer om trykksårrisiko og forebyggende tiltak ved henvisning, utskrivelse og overflytting

Du finner tiltakspakken med beskrivelser i høyre marg.

Styringsgruppen forventer at alle helseforetak lager en plan for spredning av de ulike innsatsområdene i sine organisasjoner. Spredningsplanen skal inneholde konkrete planer for når de ulike avdelinger skal fases inn i arbeidet.

 

Referanser

  1. NPUAP & EPUAP. Trykksårforebygging: Retningslinjer for klinisk praksis. Kortutgave. (norsk utgave av EPUAP & NPUAP Pressure ulcer prevention. Quick reference guide.) Norsk oversettelse: Norsk Interessefaggruppe for Sår (NIFS), Trykksårutvalg (leder Bjøro, K.). 2011; Available at: http://www.epuap.org/guidelines/QRG_Prevention_in_Norwegian.pdf. Accessed Feb 8, 2011.
  2. National Pressure Ulcer Advisory Panel (NPUAP) and European Pressure Ulcer Advisory Panel (EPUAP). Prevention and treatment of pressure ulcers: clinical practice guideline. Washington DC: NPUAP; 2009.
  3. Vanderwee K. Pressure ulcer prevalence in Europe: a pilot study. Journal of evaluation in clinical practice 2007;13(2):227.
  4. National Pressure Advisory Panel editor. Pressure ulcers in america: prevalence, incidence, and implications for the future. Reston, VA: NPUAP; 2001.
  5. Cardenas DD, Hoffman JM, Kirshblum S, McKinley W. Etiology and incidence of rehospitalization after traumatic spinal cord injury: a multicenter analysis. Archives of Physical Medicine & Rehabilitation 2004 Nov;85(11):1757-1763.
  6. Baumgarten M, Margolis DJ, Orwig DL, Shardell MD, Hawkes WG, Langenberg P, et al. Pressure ulcers in elderly patients with hip fracture across the continuum of care. J Am Geriatr Soc 2009 May;57(5):863-870.
  7. Baumgarten M, Margolis D, Berlin JA, Strom BL, Garino J, Kagan SH, et al. Risk factors for pressure ulcers among elderly hip fracture patients. Wound Repair & Regeneration 2003 Mar-Apr;11(2):96-103.
  8. Shahin ES, Dassen T, Halfens RJ. Pressure ulcer prevalence in intensive care patients: a cross-sectional study. J Eval Clin Pract 2008 Aug;14(4):563-568.
  9. Bjøro K, Ribu L. Pilotstudie av trykksårprevalens i et norsk sykehus. Sykepleien Forskning 2009;4(4):299-305.
  10. 10.  Bjoro K. The prevalence of pressure sores in a Norwegian Hospital (Prevalensen av trykksaar i et norsk sykehus). Oslo: University of Oslo; 1998.
  11. Bjoro K. [Clinical nursing--pressure sores in 33,000 hospital patients. Interview by Kjell Arne Bakke.]. Tidsskr Sykepl 1997 May 6;85(8):10-17.

Les mer: Valg av innsatsområder


For måleansvarlig

Registrere målinger m.m.

Erfaringer fra praksis

Logo, Norges Farmaceutiske Forening Logo, Legeforeningen Logo, Folkehelseinstituttet Logo, Statens Legemiddelverk Logo, Helse Midt Logo, Helse Nord Logo, Helse Vest Logo, Helse Sør-Øst Logo, KS Logo, Sykepleierforbundet Logo, Helse- og omsorgsdepartementet Logo, FFO Logo, Helsedirektoratet Logo, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Logo, Fagforbundet Logo, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester
Telefon og epost:
46 41 95 75
post@pasientsikkerhetsprogrammet.no

Postadresse:
Sekretariatet for nasjonalt pasientsikkerhetsprogram
Helsedirektoratet
Pb. 7000
St. Olavs plass
0130 Oslo

Besøksadresse:
Helsedirektoratet, Universitetsgata 2.
 
(http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/no/I+trygge+hender/Innsatsomr%C3%A5der/Forebygging+av+trykks%C3%A5r.452.cms)