Valg av innsatsområder

Publisert  Oppdatert 

Slik er innsatsområder og tiltak valgt.

Pasientsikkerhetsprogrammets innsatsområder er valgt på bakgrunn av en omfattende og bred prosess. En nasjonal faggruppe har grundig vurdert innspill fra de regionale og lokale helseforetakene. Det er hentet inn erfaringer fra kampanjer og program i andre land. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har gjennomført kunnskapsoppsummeringer av effekt av tiltak på de mest sentrale innsatsområdene.

Noen av tiltakspakkene er revidert underveis. Den tidligere versjonen ligger også på nettsiden, slik at de som allerede var i gang med disse før revideringen kan fortsette med de gamle. Slik unngår man at målinger og implementering avbrytes.

Hvordan er innsatsområdene valgt?

Flere kriterier ligger til grunn for valg av innsatsområdene. Ett av kravene har vært at områdene skal ha stort potensial for forbedring i Norge. Videre har det vært en forutsetning å benytte tiltak som kan dokumenteres som effektive. Innsatsområdene har også vært nødt til å ha gode data og metoder for evaluering av tiltak. I tillegg har det vært et krav at innsatsområdene skal ha støtte i norske fagmiljøer.

Konkretisering av innsatsområdene

De foreslåtte innsatsområdene har blitt vurdert av programmets fagråd. Kunnskapssenteret utarbeidet hurtigoppsummeringer av effekt av tiltak på potensielle innsatsområder. Fagrådet skåret deretter områdene: forbedringspotensial, resultatmål, støtte i fagmiljøet og effekt av tiltak.

Ekspertgrupper på hvert innsatsområde har sett på mulige tiltak og måling av resultater. Ekspertgruppene er tverrfaglig sammensatt av helsepersonell med spesialkompetanse på hvert område. Se hvem som sitter de ulike gruppene nederst på denne siden.

Trygg kirurgi og postoperative sårinfeksjoner

Postoperative sårinfeksjoner (POSI) er en av de tre hyppigste helsetjenesteervervede infeksjonene og medfører økt sykelighet og dødelighet. Kampanjer og program i andre land har anbefalt et knippe tiltak for å redusere forekomsten av POSI. Dette knippet består av å gi antibiotikaprofylakse til riktig tidspunkt, sørge for at hår i operasjonsfeltet blir fjernet uten å skade huden samt å sørge for at pasienten ikke blir nedkjølt før og under inngrepet.

Fagrådet anbefalte også innføring av ”Trygg kirurgi-sjekkliste” som et tiltak også mot postoperative sårinfeksjoner. Sjekklisten sikter også på å forebygge andre kirurgiske komplikasjoner.

Legemiddelhåndtering

Uriktig forskriving, administrasjon av eller samhandling om legemidler regnes internasjonalt som en av de hyppigste årsakene til pasientskade hos eldre pasienter. Meldeordningens statistikk viser at over 1 av 4 meldinger er legemiddelrelaterte hendelser.

Fagrådet har vurdert legemiddelskader og -feil som et innsatsområde med godt forbedringspotensial. Ekspertgruppen konkretiserte dette hovedområdet til to satsinger; samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i sykehjem. På begge områder er kontroll av oppdaterte legemiddellister tiltak. Etter ønske fra hjemmetjenesten har tiltakene blitt tilpasset hjemmetjenesten.

Behandling av hjerneslag

Behandling av hjerneslag i slagenheter har vist seg å redusere dødelighet og invaliditet. Ikke alle pasienter med hjerneslag får slik behandling. Innsatsområdet er ikke benyttet i andre lands kampanjer, men er foreslått som et aktuelt forbedringsområde ved Institute for Healthcare Improvement (IHI) i USA.

Ekspertgruppen foreslår tiltak som kan bidra til at alle pasienter med hjerneslag behandles i slagenheter. Årsaken til at det er viktig at pasienter med hjerneslag behandles i slagenheter er at det gir en tydelig reduksjon i dødelighet og sykelighet som følge av blant annet lungebetennelser, dype venetromboser, og urinveisinfeksjoner.

Følgende eksempler på rutiner i slagenhetene bidrar til dette; undersøkelse av, og eventuelle tiltak rettet mot redusert svelgfunksjon, mobilisering første døgn etter hjerneslaget, støttestrømpe på ben med lammelser, undersøkelse av resturin med blærescan, ikke engangskateterisering.

Psykisk helse og rus

Fagrådet anså områdene tvang i psykiatrien, bruk av psykofarmaka, selvmord på institusjon og tidlig behandling av psykose som relevante områder. Ekspertgruppen prioriterte innsatsområdene forebygging av selvmord og forebygging av overdosedødsfall.

Blodbaneinfeksjoner relatert til sentralt venekateter (SVK)

Blodbaneinfeksjoner er en alvorlig komplikasjon med store konsekvenser, men også en tilstand som er mulig å forebygge. Ekspertgruppen har konkretisert tiltakene gjennom tiltak som god håndhygiene, maksimale smitteverntiltak, klorhexidin-vask av hud, optimal kateterplassering og daglig vurdering av behov for sentralt venekateter.

Øvrige

Tiltakspakkene for de tre innsatsområdene Forebygging av fall, Forebygging av urinveisinfeksjoner og Forebygging av trykksår har blitt valgt etter en hurtigprosess. For disse innsatsområdene er tiltakene fra relaterte kampanje-land vurdert, tilpasset og testet av nasjonale pilotprosjekter.

Nye i 2016/2017

I løpet av 2016/2017 kommer de tre nye innsatsområdene tidlig oppdagelse av forverret tilstand, tidlig oppdagelse og behandling av sepsis og forebygging og behandling av underernæring.

Rapporten for valg av innsatsområder

 

Print