akuttungdom NLSH

Teamet ved akuttenhet for ungdom. F.v. miljøterapeut Hilde Robertsen, overlege Kristin Jakobsen, sykepleier Gunnar Herder Nilssen, enhetsleder Trond Andreassen og spes. sykepleier Marthe Lund Austvik. Foto: Linn Braseth-Gulliksen.

Forbedret pasientbehandling ved akuttenhet for ungdom

Publisert  Oppdatert 

Systematiske målinger og involvering av ansatte i forbedringsarbeidet ga bedre nivå på tjenestene ved Akuttenhet for ungdom i Nordland.

I juni 2015 ble det arrangert seminar om tiltakspakken om forebygging av selvmord ved Psykisk Helse- og Rusklinikken ved Nordlandssykehuset. 

– Vi ble straks interessert, ettersom denne problemstillingen er aktuell for de fleste innlagte pasienter hos oss. Da opprettet vi pasientsikkerhetsteamet vårt, forklarer Marthe Lund Austvik, sykepleier ved Nordlandssykehuset.

Akuttenhet for ungdom ved Nordlandssykehuset er et akuttpsykiatrisk døgntilbud for ungdom mellom 14 og 18 år i Nordland fylke. Enheten har plass til seks pasienter, og har ca. 100-130 innleggelser per år.

– Ungdom som kommer til oss innlegges som regel akutt, men noen ganger har vi også planlagt behov for utredning, diagnostikk og behandling av alvorlige psykiske tilstander, forteller Marthe Lund Austvik, sykepleier ved Nordlandssykehuset.

Hun er en del av forbedringsteamet som har jobbet med forebygging av selvmord. Både miljøpersonell og behandlingsstab har vært involvert i forbedringsteamet, som ellers består av Hilde Robertsen (miljøterapeut), Kristin Jakobsen (overlege) og Daniel Mørch (daværende enhetsleder).

Artikkelen fortsetter under bildet

Akkuttposten Nordlandssykehuset

Akuttenhet for ungdom

Systematisk arbeid ga resultater

– Da vi satte i gang med tiltakspakken så vi fort en liten forbedring, men det var tilfeldig hvilke tiltak som forbedret seg. Vi ble enige om å finne en ny strategi for å jobbe systematisk. Vi gjennomgikk alle målinger og så hvilke tiltak som vi scoret lavest på, før vi valgte ut tre av disse som vi skulle fokusere på, sier Lund Austvik. 

Andre tiltak innebar blant annet å innføre månedlige målinger, hyppig presentasjon av målingene, samt en aktiv bruk av kvalitetstavle i enheten med presentasjon av målinger og eget avkrysningsskjema for behandlingsteamene.

– Vi så ganske snart en stor forbedring, forteller Lund Austvik.  

Reduserte variasjoner i målingene gjør at flere pasienter fanges opp før eventuelle uønskede hendelser skjer, og det er bra for pasienten.

Artikkelen fortsetter under bildet

image001 (1)

Denne grafen viser hvordan variasjonen ble kraftig redusert etter at de begynte med systematiske målinger. 

– Keep it simple

– Det er alltid en utfordring å sette av tid når man jobber akutt. Derfor forsøker vi å være fleksible, og å måle når det har vært tid til det. Vi gjør ikke daglige målinger, men henter for eksempel informasjon fra journalene i etterkant av innleggelsene.

Lund Austvik påpeker at de ansatte alltid har vært motivert for forbedring. Men at omfanget av målingene er på et overkommelig nivå, og det at de ansatte får se de gode resultatene fra arbeidet og kvalitetsforbedringen virker ekstra positivt.

Hun har følgende tips til andre team som jobber med forbedringsarbeid:

– Hold fokus på forbedringsarbeidet i hverdagen, og sørg for at alle ser de positive konsekvensene av det. Forankring i ledelsen er også viktig: Leder og enheten må se viktigheten av forbedringsarbeidet og støtte opp om det.

Hennes viktigste råd er likevel å ikke tenke for avansert:

– Keep it simple: Selv om det er viktige områder man jobber med å forbedre så kan det være verdifullt og forenkle arbeidet med målinger og arbeidsoppgaver. Rett og slett fordi oppgavene skal være overkommelige i en hektisk arbeidshverdag, avslutter hun. 

Print