image0000001

Barnepleier Janne Kronstrand sammen med blodprøvetralla de har laget klar til å ta med seg når de tar blodprøver.

Forbedret blodprøvetaking av nyfødte

Publisert  Oppdatert 

Drammen sykehus forbedret standarden for blodprøvetaking av nyfødte med 59 prosent, til det beste for mor og barn.

Barselseksjonen ved Drammen sykehus ønsket at blodprøvene i nyfødtscreeningen skulle gjøres på en mer skånsom måte for mor og barn. Derfor har de lagt om rutinene slik at det er barnepleiere og jordmødre som tar prøven - mens mor ammer barnet sitt.

Positivt for mor og barn

- Vi mente at organiseringen av blodprøvene var lite tilrettelagt for mor og barn sine behov. Derfor ville vi sette i gang med et forbedringsprosjekt, sier forbedringsteamleder Hilde Merete Finstad.

Alle nyfødte skal ta blodprøve til nyfødtscreeningen ved 48 til 72 timers alder. Prøven tas ved et stikk i hælen til barnet. Teamet landet på at barselseksjonen burde ta blodprøvene selv. Da kunne prøvene tas når det passet best for mor og barn, nærmest mulig 48 timer etter fødsel.

Nå kan flere reise hjem etter prøvetaking på andre levedøgn, der de tidligere måtte være på barselseksjonen ett døgn ekstra for å få tatt prøven. Da opplevde de også at mange mødre ble stående i kø på barnestua på morgenen, mens barna ble stukket etter tur.

Den nye blodprøvetakingen gjør også opplevelsen mer "behagelig" for den nyfødte. Barnet er ofte godt oppvarmet, fordi det ligger inntil mor, og det får trøst og smertelindring gjennom å die hos mor mens prøven tas. I tillegg er det mulig å ta prøven når som helst på døgnet, noe som bidrar til en bedre logistikk på seksjonen.

Tverrfaglig samarbeid måtte til

I to år har barselseksjonen fått opplæring, og fra høsten 2018 overtok de ansvaret for nyfødtscreeningen.

- Vi måtte involvere flere utenfor egen seksjon i forbedringsarbeidet for få det til. Det har gått fint. Bioingeniørene har vært behjelpelig med opplæring. Opplæringen har imidlertid vært en utfordring i seg selv, fordi det har tatt lengre tid enn vi hadde forutsett, forteller Finstad.

Hele veien har de utført målinger, og de ser at blodprøvetakingen er blitt betraktelig forbedret. Tidligere hadde de et snitt på 58 prosent score på sjekkliste, men med forbedringstiltakene er gjennomsnittet steget til 92,6 prosent. «Gullstandarden» for blodprøvetaking er økt med 59 prosent.

Forbedringene påvirker både mor, barn og arbeidsdagen for de ansatte ved barselseksjonen i positiv retning.

Artikkelen fortsetter under grafen.

Bilde2

Ta utgangspunkt i pasienten

- Forbedring må ta utgangspunkt i pasientens behov. Det skaper et større engasjement hos de ansatte. Når en raskt ser at endringen gir merverdi for pasienten, er det lettere å få det til. Husk underveis at «ting tar tid»! råder Finstad andre som vil sette i gang med lignende prosjekter.

Også barnepleier Janne Kronstrand opplever at hele blodprøvetakingsprosessen har blitt bedre for alle parter.

- Etter forbedringsprosjektet går blodprøvene nå «smertefritt» for seg for alle involverte. Vi opplever sjeldnere at barnet gråter under blodprøvetaking og mange mødre blir lettet over at det å ta blodprøve går bedre enn de hadde trodd, sier Kronstrand.

Bilde1

De gode resultatene feires med nonstop og peanøtter.

En variant av denne saken kunne først leses her

Print