I trygge hender 24-7 og pasientsikkerhetsprogrammet

Publisert  Oppdatert 

Arbeidsområder, målsetting, målinger og organisering av I trygge hender 24-7.

I trygge hender 24-7 drives av avdeling for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i Helsedirektoratet og skal bidra til å redusere pasientskader ved hjelp av målrettede tiltak i hele helsetjenesten.

Fra januar 2019 opphører pasientsikkerhetsprogrammet, og det tidligere sekretariatet for pasientsikkerhetsprogrammet går over til å bli avdeling for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i Helsedirektoratet. Arbeidet, konseptet og navnet I trygge hender 24-7 skal leve videre. Det vil fortsatt være en paraply for mye av arbeidet som skjer innen pasientsikkerhet kvalitetsforbedring.

Les mer om hva dette innebærer

I trygge hender 24-7 er videreføringen av Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7 (2014-2018). Programmet var et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og videreførte arbeidet som ble startet under pasientsikkerhetskampanjen ved samme navn (2011-2013). Programmets styringsgruppe besluttet at alle aktiviteter knyttet til tiltak og målinger fra kampanjen skulle opprettholdes og spres i programmet.

Her kan du lese mer om overgangen mellom Pasientsikkerhetsprogrammet og I trygge hender 24-7. 

I trygge hender 24-7 skal bidra til:

Programmet har tre, overordnede målsettinger:

  • Redusere pasientskader.
  • Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet
  • Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten.

Dette er målene fra Pasientsikkerhetsprogrammet. Du kan lese hele strategien til programmet under "sentrale dokumenter" i margen til høyre.

Innsatsområder med tiltak

Konkrete forbedringstiltak på utvalgte innsatsområder i alle deler av helsetjenesten skal bidra til å redusere pasientskader. Følgende innsatsområder er valgt ut:

Bakgrunn for valg av innsatsområder

Innsatsområdene er identifisert av norske fagmiljøer etter en bred gjennomgang og prioritering av eksisterende initiativ i helsetjenesten. Innsatsområdene er valgt på bakgrunn av bestemte kriterier, som potensial for forbedring, at det finnes tiltak som er dokumentert effektive, og om det eksisterer gode metoder for å evaluere effekt av tiltakene.

Fordi pasientsikkerhet er et ledelsesansvar er det også utviklet tiltak på ledelse som går på tvers av innsatsområdene i kampanjen. Det er også utviklet tiltak på tvers for brukermedvirkning.

Styrke kompetansen i forbedringsarbeid

For å lykkes med forbedringsarbeid bør samtlige yrkesgrupper og nivåer i helsetjenesten ha grunnleggende kjennskap til forbedringsmetodikk. En av målsettingene i programmet er derfor å styrke kompetansen i forbedringsarbeid i helsetjenesten.

I trygge hender 24-7 vektlegger også kommunenes involvering i og pasientenes behov.

Måling av pasientskade og pasientsikkerhetskultur

Alle helseforetak i Norge kartlegger pasientskader regelmessig med metoden Global Trigger Tool (GTT). Hensikten er å skape et grunnlag for forbedring over tid. Slik måles pasientskader i helseforetakene

GTT-metoden er p.t. ikke tilpasset kommunal helse- og omsorgstjeneste.

I samarbeid med kampanjen og programmet undersøkte samtlige av landets foretak pasientsikkerhetskulturen i 2012 og i 2014. Hensikten er å iverksette målrettede tiltak der det var behov. Fra 2018 ble denne slått sammen med kartlegginger av  arbeidsmiljø og HMS til undersøkelsen ForBedring

Organisering av I trygge hender 24-7

I trygge hender 24-7 drives av avdeling for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i Helsedirektoratet. 

Fra 2011-2018 var I trygge hender 24-7 del av det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. En bredt sammensatt styringsgruppe, ledet av helsedirektøren, hadde ansvaret for alle sentrale beslutninger i programmet, mens et sekretariat stod for daglig drift.

Det siste styringsgruppemøte ble avholdt i februar 2019.

Alle helseforetak har ressurspersoner (tidl. programledere) som bistår og veileder iverksettingen av innsatsområder og tiltakspakker regionalt og lokalt. Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) har en sentral rolle i spredningsarbeidet i kommunene.

Om pasientsikkerhet og pasientskader

   

 

Print