Anne-Mari Batalden UNN Harstad

Får vite om dårlige pasienter tidligere enn før

Publisert  Oppdatert 

Etter deltakelse på læringsnettverk for tidlig oppdagelse av forverret tilstand bruker kirurgisk/ortopedisk avdeling ved UNN Harstad tiltakspakken på 100 prosent av målgruppen.

- Det å endre en etablert rutine er alltid smertefullt. Det vil alltid bli diskusjoner rundt nye rutiner og mange har sterke meninger og stor påvirkningskraft. For oss har et viktig suksesskriterium vært at ledelsen har vært enige om å innføre vurderingsverktøyet TILT (tidlig identifisering av livstruende tilstand), sier Anne-Mari Batalden ved UNN Harstad.

UNN Harstad deltok nylig på nasjonalt læringsnettverk for tidlig oppdagelse av forverret tilstand sammen med 24 andre team fra hele landet. De hadde allerede startet å jobbe med TILT før læringsnettverket. TILT inneholder de fleste av tiltakene i tiltakspakken, blant annet skåringsverktøyet Modified Early Warning Score (MEWS). Harstad benytter nå det lignende skåringsverktøy til National Early Warning Score (NEWS).

Endringer kommer ikke av seg selv

I tillegg til enighet i ledelsen er det viktig å gjøre det enkelt å gjennomføre de nye rutinene, mener Batalden. UNN Harstad har satt av ressurser til en halv stilling som skal følge opp innføringen av TILT-verktøyet. TILT-skjema, ”lommetilten” og undervisningsmateriell har vært med på å forenkle arbeidet for å etablere verktøyet som en del av det daglige arbeidet ved UNN Harstad.

- Teamene som har vært med på læringsnettverk for tidlig oppdagelse av forverret tilstand har gjort en fantastisk innsats, og det er gledelig å se hvor mange som endrer rutiner for å tidligere fange opp dårlige pasienter. Jeg er sikker på at det fører til store forbedringer for mange pasienter, berømmer Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder i pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7.

Tiltakene er å etablere tverrfaglig undervisning og simulering, bruke validerte verktøy for observasjon, skåring og respons, gjennomføre sikker muntlig kommunikasjon, tilkalle kvalifisert hjelp ved forverret tilstand og involvering av pasienter og pårørende.

Forankring blant de ansatte

Anne-Mari Batalden forteller at det meste av arbeidet med TILT har falt på sykepleierne. Det er de som utfører målingene og fører skjemaene. Men legene har også vært viktige for å etablere de nye rutinene.

- Noen av legene kjente til TILT fra før og var veldig positive til det nye systemet. De ble sterkt oppfordret til å framsnakke det og aktivt bruke og etterspørre TILT-skåren på legevisittene. Også sykepleierne har hele veien vært lojale mot det nye systemet, sier Batalden.

Hun understreker også at skåringsverktøy ikke er helt nytt ved UNN. Fra før har man målt blodtrykk, puls, saturasjon og temperatur på alle pasienter morgen og kveld.

- TILT førte ikke til mye merarbeid, men til en ny måte å tenke på og på å samordne seg. Vi har også hatt god nytte av å benytte oss av veilederen i denne sammenhengen som har hjulpet med en del av det praktiske, sier Batalden.

NEWS og ISBAR gjør det lettere å være konkret

UNN Harstad mener de nå er mer rett på sak enn de var før ved oppdagelse av forverret tilstand. Flere ansatte har også vært på simuleringskurs og opplæring i kommunikasjonsverktøyet ISBAR, og snart er de klare til å ta i bruk også dette verktøyet.

- Nå kan vi diskutere pasientenes tilstand på en mer konkret måte enn tidligere. Sykepleierne mener at systemet er veldig bra for å ivareta pasientene. De slipper å synse så mye om når de skal ta kontakt med legene og ikke. Det er også lettere for dem å være konkret i samtale med legene, og legene føler på sin side at de får vite om dårlige pasienter mye tidligere enn før, sier Batalden

Imidlertid har det også vært utfordringer på veien.

- Det har vært en utfordring for noen av legene å venne seg til det nye skjemaet. De hadde vendt seg til å lese det gamle skjemaet på en spesifikk måte med tanke på medisiner og effekten av disse. Men etter å ha prøvd skjemaet i praksis en stund tilpasset ting seg.

Læringsnettverket ga en boost

- Vi meldte oss på læringsnettverket fordi vi anså det som en god suksessfaktor for gjennomføring av tiltakene. Vi har fått høre hvilke utfordringer andre har strevd med og fått mange gode ideer til å løse egne utfordringer. Læringsnettverket har også boostet viljen til gjennomføring når man føler at ting har stått litt i stampe.

Ikke redde for høye målsettinger

- Vi har satt som mål at alle pasienter over 18 år og som ikke er dagpasienter skal måles. Målet har vært satt til 100 prosent og det har vi klart. Det har også vært et mål at 80 prosent av pasientene skal være fullstendig skåret, og det målet nås også, forteller Batalden

For å nå målet har de sørget for at alle i målgruppen automatisk får et TILT-skjema i kurven sin ved ankomst, og skjemaet blir fulgt.

UNN Harstad har hatt en samarbeidsgruppe med representanter fra hele sykehuset som har jobbet med tidlig oppdagelse av forverret tilstand: sykepleiere, leger, avdelingsledere, intensiv, anestesi, kirurg, ortopedi og medisin. Alle har deltatt på møter om verktøyene for å spre informasjonen over hele sykehuset. Underveis har det vært utfordrende å samle alle, grunnet ulik turnus og ulike arbeidsoppgaver, men samlet sett har det gått fint.

Tips og råd fra UNN Harstad

På spørsmål om hvilke tips og råd Batalden har til andre sykehus og institusjoner som vil forbedre sitt arbeid med tidlig oppdagelse, er svarene klare:

  • Vær tålmodig.
  • Ha en praktisk tilnærming til stoffet
  • Sett gjennomførbare mål, ikke så store mål at arbeidet strander før det har begynt.
Print