Kongsberg sykehus

Ved kirurgiskortopedisk post 4.ved Kongsberg sykehus har de stort fokus på fallforebygging. Fra venstre Linda Helen Holtan, Ingveig Andersen og Veronica Helander.

Flinke med fall på Kongsberg

Publisert  Oppdatert 

Da Kongsberg sykehus opplevde at en pasient falt etter over ett år uten fall, var det første pasienten sa; det er ikke deres skyld! - Å involvere pasienten har vært noe av det viktigste vi har gjort i arbeidet med fallforebygging, sier Veronica F. Helander ved Kongsberg sykehus.

Pasienter som kommer inn på kirurgiskortopedisk post 4. ved Kongsberg sykehus får raskt informasjon om det store fokuset på fall på avdelingen, antall dager uten fall og om de er i risiko.

- Mange har en høy terskel for å ringe på personalet når de trenger bistand og vi er derfor tidlig ute med å informere om at her vil vi mye heller at de ringer en gang for mye enn en gang for lite, sier Helander.

Hun mener pasient- og pårørendeinvolvering har vært noe av det som i størst grad har ført til at de nylig kunne feire ett år uten ett eneste fall på avdelingen. En milepæl som ble markert og feiret med kake på pauserommet.

Må ha fokus hele tiden
- Rekken ble dessverre brutt etter 385 dager, da opplevde vi at samme pasient falt to ganger rett etter hverandre. Det viser oss bare det vi vet så inderlig godt – at vi må ha fokuset oppe hele tiden for å kunne holde på de gode resultatene våre, sier Helander videre.

 Ved Kongsberg sykehus har de jobbet med tiltakspakken for forebygging av fall i mange år. Det samme med forebygging av trykksår.

- Her har vi ikke like gode resultater som på fall – og noe av grunnen til det er at det er vanskelig å vurdere når trykksåret har oppstått. Om pasienten har kommet inn med det, eller om det har oppstått i forbindelse med overflytting til og fra en annen avdeling på sykehuset. Men vi registrerer alle trykksår på avdelingen uansett og jobber aktivt med forebyggingstiltak, forteller hun.

Fanger opp risiko og sikrer behandling
Ved sykehuset er det fokus på flere områder innenfor pasientsikkerhet.

- Vi har et eget dokument i DIPS hvor vi krysser av for om vi har vurdert pasienten i forhold til fall, trykksår, behov for samstemming av legemidler, urinkateter, SVK/PVK, risiko for trykksår og risiko for underernæring. Krysses det ja på noen av disse, oppretter vi en behandlingsplan, forteller Helander.

- Årsaken til at vi fokuserer ekstra mye på fall på vår avdeling, er at vi opplevde flere fall på kort tid. Vi valgte å sette størst fokus der behovet var størst. Det handler om prioritering, for det er vanskelig å fokusere like mye på alle områder, sier Helander.

Nyttig med PULS-møter
I tillegg til brukermedvirkning har såkalte PULS-møter vært et viktig verktøy for å sikre oversikt og resultater.

- Dette er et tavlebasert møte hvor vi samles et fast klokkeslett hver dag. Alle får utdelt sin arbeidsoppgave på kort på morgenen og det varierer hvem som for eksempel har ansvaret for medisinbestilling fra dag til dag. På PULS-møtet går vi gjennom alle dagens arbeidsoppgaver – om de er gjort og om noen trenger hjelp. Her går vi også gjennom om vi har hatt trykksår eller fall det siste døgnet – og om det er noe spesielt vi bør være oppmerksomme på.

- Dersom vi har hatt et fall eller trykksår, sørger jeg for at det blir skrevet avvik, slik at vi får behandlet det i det interne avvikssystemet vårt. Så blir det tatt opp på neste personalmøte - hvilken dato fallet skjedde, hva som var årsaken med mer.

Les mer om tavlemøter her.

Helander synes det var motiverende å se at man fikk så raske resultater av å jobbe med fallforebygging.

– Vi var veldig glade da vi hadde klart tre måneder uten fall. Så satte vi oss mål om ni måneder. At det skulle gå mer enn ett år uten fall, var over forventning.

– Nå har vi erfaring og kunnskap nok til å sette oss enda høyere mål, avslutter hun.

Print