Elin Steffenak UNN

Elin Steffenak har vært leder for pilotprosjektet Forebygging av infeksjon ved sentralt venekateter, som er gjennomført på intensiven, UNN Tromsø (Foto: UNN)

Kritiske spørsmål ga gode diskusjoner

Publisert  Oppdatert 

Pilotprosjektet Forebygging av infeksjon ved sentralt venekateter er gjennomført på intensiv og nyfødt intensiv ved UNN Tromsø. Resultatet ble flere diskusjoner og bevisstgjøring rundt sentrale rutiner.

Pasienter som legges inn på intensiv og nyfødt intensiv er i utgangspunktet alvorlige syke, og bruken av sentralt venekateter øker infeksjonsfaren ved at naturlige infeksjonsbarrierer blir brutt. Formålet med pilotprosjektet er å finne tiltak som redusere forekomsten av infeksjoner.

– Prosjektet startet i mai og var ferdig knappe fem måneder senere. Vi har benyttet oss av relativt enkle tiltak i denne perioden. Det dreier seg om en fem-punkts tiltaksplan og målinger med spørreundersøkelser, fortalte Elin Steffenak, som er spesialsykepleier på intensiven og leder av pilotprosjektet.

Hun delte erfaringene fra intensiven i en nettverkskonferanse i Tromsø i begynnelsen av november. Deltakerne på konferansen fikk vite betydningen av å ha prosedyrer gjennomarbeidet og klare. Men den viktigste erfaringen Steffenak kunne dele gikk på interne diskusjoner.

– Personalet oppdaget at de trengte å oppdatere seg, og begynte å stille seg spørsmål om hvordan prosedyrene egentlig var. Vi fikk mange nyttige diskusjoner, noe jeg personlig syns var det aller beste. Vi oppnådde altså større fokus rundt prosedyrer og rutiner.

Bevisstgjøring

Intensiv hadde et eget tiltak i forbindelse med prosjektet, de lagde seg et eget lite spørsmålskort. På dette kortet kunne personalet på en enkel måte evaluere seg selv under arbeidet med sentralt venekateter. Kortet hadde to spørsmål: Et ja/nei-spørsmål, og et med fem svaralternativ.

– Kortene ble delt ut til de ansatte som var på jobb på dagtid. Vi fikk kanskje inn 200 svar i en periode på fire uker. Vi ville se om personalet evaluerte seg bedre etter hvert, håpet var at de ble litt flinkere med tida, forteller Steffenak.

Det beste spørsmålet viste seg å være ja/nei-spørsmålet: Har dere fulgt prosedyren for håndtering av SVK i dag?

– Dette var best fordi det skapte så mange nyttige diskusjoner. Først svarte alle at de var veldig flinke til å følge rutinene. Men da vi begynte å stille kritiske spørsmål i etterkant, så endret dette seg. Vi fant blant annet ut at noen av de nyansatte ikke hadde hatt tilgang på rutinene våre. Dette fortalt oss at selv om rutinene er godt innarbeidet, er det viktig å sjekke at rutinene faktisk blir fulgt. Dette var en god bevisstgjøring for oss, forteller Steffenak. Hun får støtte av sin kollega og intensivsykepleier Marit Nyhus Christoffersen. På nettverkskonferansen fikk vi mye skryt for dette lille kortet. Vi vil derfor fortsette med det fremover.

Viktig håndtering

Nyhus Christoffersen gir en forklaring på hvorfor det er så stor infeksjonsfare med bruk av sentralt venekateter.

– Kateteret legges inn i en stor vene som ender i hjertet. Den daglige håndteringen av dette utstyret er derfor svært viktig med tanke på infeksjonsforebygging. Når koblingene åpnes for å gi medisiner er det viktig å desinfisere koblingene. Gode rutiner for stell, og innstikksted og skifte av intravenøsslanger er også nødvendig. Hun forteller videre at de benytter seg av en egen spesiallagd venkateter-pakke for alle pasienter.

– Denne pakken er bygd opp slik at vi jobber oss nedover i pakken. Vi følger en fastlagt prosedyre for at det hele skal bli sterilt. Tidligere plukket vi fram utstyret fra forskjellige plasser, da kunne det for eksempel være lett å glemme å ta på seg en steril frakk. Nå har vi alt tilgjengelig i SVK-pakken.

Hvorfor forebygging av infeksjon ved sentralt venekateter (SVK)

  • Formålet er å redusere blodbaneinfeksjoner ved bruk av sentralt venekater
  • Bruken av sentralt venekateter øker infeksjonsfaren for pasienter som i utgangspunktet er alvorlige syke, og har svake infeksjonsbarrierer
  • Blodbaneinfeksjoner er en alvorlig komplikasjon med store konsekvenser for pasienten
  • Dødeligheten av blodbaneinfeksjoner varierer i ulike pasientgrupper

Fempunkts tiltaksplan ved bruk av SVK:

  • Valg av optimalt innstikksted
  • Innstikkstedet og området rundt desinfiseres
  • Benyttelse av maksimal barriere og aseptisk teknikk ved innleggelse av sentralt venekater
  • Håndhygiene, desinfisering av koblinger og bruk av sterilt utstyr
  • Daglig vurdering av behov for og rask fjerning av unødig kateter

Forfatter: Roy-Morten Østerbøl, Pingvinen, Universitetssykehuset Nord-Norge

Print